søndag 24. juli 2011

Vårt lille land..

..vil aldri bli det samme igjen etter 22 juli 2011. Vil vil aldri glemme.





De siste dagene har vært grusomme. Følelsen av å være i et vaakum. Man bare er.


Time for time får vi gjennom media høre de grufulle historiene fra de unge menneskene som klarte å komme seg vekk fra øya i live. Tårene strømmer på med tanke på hva de har opplevd og vært vitne til.
Våre helter der ute som ikke nølte med å sette sine egne liv i fare for å hjelpe andre. Det står det stor respekt av. Dere er helter.


Det er vanskelig å ta det innover seg, og skjønne at det faktisk er virkelighet.


Vårt Oslo. Vårt Hole. Vårt lille land. Vi er alle rammet.


Idylliske Utøya som bare ligger 15 minutter fra vårt hjem.. det er helt uvirkelig at noe slikt kan skje.

Jeg tenker på det absolutt hele tiden. Alle planlagte gjøremål virker bare meningsløse.




Ord blir fattige. Vi kommer aldri til å forstå.

Våre varmeste tanker går til alle pårørende for de grusomme hendelsene i Oslo og på utøya. Ta vare på hverandre. Vis kjærlighet. Vi må stå sammen.


mandag 18. juli 2011